Dette visste du ikke om knesmerter og meniskskade

For litt over ti år siden publiserte New England Journal of Medicine en studie som skulle få stor betydning for hvordan vi forstår meniskskader (1). Studien er i dag en av de mest omtalte innen ortopedisk kirurgi, nettopp fordi den utfordrer en behandling som i mange år har vært rutine verden over.

146 personer mellom 35 og 65 år med knesmerter og meniskskade deltok i studien. Alle hadde symptomer som var forenlige med meniskskade. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene fikk standardbehandlingen – kikkhullsoperasjon og fjerning av deler av menisken. Den andre gruppen gjennomgikk det som kan beskrives som narrekirurgi: eksakt samme prosedyre med operasjonsstue, bedøvelse, kirurgiske instrumenter – den eneste forskjellen var at menisken ikke ble rørt. I etterkant visste ingen av pasientene hvilken behandling de hadde fått.

Resultater verdt å merke seg

Etter 1 år gjorde ikke gruppen som fikk fjernet deler av menisken det bedre enn gruppen som fikk narreoperasjon. Den kirurgiske behandlingen ga ingen ekstra gevinst. Begge gruppene hadde samme bedring, både i smerte og funksjonen. De samme resultatene fremkommer også nå ti år etterpå – fortsatt ingen forskjell mellom gruppene (2).  

Dette utfordrer antakelsen om at smertene skyldes meniskskaden. Hvis meniskskaden var årsaken til smertene, hvorfor ble ikke de som fikk den skadde delen fjernet bedre enn de som gjennomgikk narreoperasjon?

Strukturelle funn og smerte er ikke det samme

Den mest nærliggende forklaringen er at sammenhengen mellom meniskskade og knesmerter er langt svakere enn det som har blitt antatt. At meniskskader er svært vanlig også hos de uten knesmerter støtter opp om dette. Det eksisterer en betydelig mengde data fra MR-studier som viser at skader og skavanker forekommer hyppig hos personer som fungerer helt normalt og aldri har hatt vondt i knærne (3, 4).

Dette illustrerer selve kjernen innen moderne smerteforståelse: Strukturelle funn og smerte er ikke det samme. Smerte er ikke et direkte speilbilde av det MR-bildet viser. Meniskskader er reelle. Smertene er reelle. Poenget er at sammenhengen mellom dem ofte er langt svakere enn vi intuitivt tror. Smerte handler i større grad om kroppens alarmsystem. For de fleste med knesmerter er dette gode nyheter. Det finnes muligheter – følsomhet til alarmsystemet påvirkes av en hel rekke ulike faktorer. 

Å få påvist en meniskskade oppleves for mange som en dom. Det er fort å tenke at kneet er ødelagt, og at bedring ikke er mulig før skaden blir reparert eller meniskbiten fjernet. Forskningen forteller oss noe annet. Veien til mindre smerter går ikke nødvendigvis gjennom operasjonssalen.

Å stille riktig spørsmål

Kanskje det viktigste spørsmålet ikke er: Hva er ødelagt i kneet? Kanskje bør vi heller spørre oss: Hva er det som gjør at kneet fortsatt gjør vondt?

Det ene leder oss først og fremst til anatomiske strukturer og potensiell ineffektiv kirurgisk tilnærming. Det andre åpner opp for en bredere og mer oppdatert forståelse av knesmerter – og dermed også flere muligheter for effektiv behandling.