Smerte som en hylende brannalarm
En god måte å forstå kroppens alarmsystem på, er å sammenligne det med en brannalarm. Begge varsler oss – kroppens alarmsystem med smerte, og brannalarmen med høye hyl.
Så er det viktig å merke seg: det er ikke flammene som hyler – det er brannalarmen. Og som de fleste har erfart, så kan brannalarmen hyle helt i fravær av brann. Kanskje du bare tok en varm dusj, eller tente et stearinlys. Likevel hyler den like intenst, som om huset sto i full fyr. På samme måte kan kroppens alarmsystem utløses i fravær av skade, og gi tydelige og intense smerter.
Når det ikke er noe brann å slukke
En hylende brannalarm er nyttig når huset brenner. Men hva om du bare tenner et stearinlys? Eller enda verre – den hyler helt uten grunn? Da forstyrrer den både fredelig egentid og sosiale sammenkomster, og gjør livet vanskelig.
Slik kan også kroppens alarmsystem begynne å oppføre seg. Systemet kan bli for følsomt og overbeskyttende. Resultatet er smerte som ikke lenger står i forhold til kroppens tilstand.
I starten forsøker vi gjerne å «slukke brannen» – med medisiner, ulike behandlinger eller hvile. Og det gir mening dersom det faktisk er en brann. Men flammer brenner ut, og alle skader gror – kroppen har en fantastisk evne til reparere seg selv. Så om smertene vedvarer, hjelper det lite med flere brannbiler. Fokuset må rettes mot brannalarmen.
Smerte gjenspeiler ikke alltid skadeomfanget
Selv om smerte og skade ofte opptrer sammen, er det ikke alltid et en-til-en-forhold her. La oss se på to klassiske eksempler:
Bildet viser en snekker som ankom akuttmottaket etter å ha hoppet ned og landet på en spiker. Den minste bevegelse var så smertefull at han måtte få sterke smertestillende. Men da spikeren ble trukket ut og støvelen fjernet, viste det seg at foten var helt uskadd. Spikeren hadde gått mellom to tær. Ekte og intense smerter, helt i fravær av skade.
I motsatt ende finnes eksempler på alvorlige skader uten store smerter. Bildet over viser en annen snekker som oppsøkte tannlegen etter noen dager med tannverk. Der ble det oppdaget at han uvitende hadde skutt seg selv med spikerpistol, og gått rundt med en fire toms spiker i hodeskallen.
En oppsummering
Som eksemplene med disse snekkerne illustrerer, sier ikke alltid smerte noe om skadens alvorlighetsgrad. Kroppens alarmsystem, og derfor smerte, påvirkes av mange ulike faktorer – situasjon, følelser og tidligere erfaringer er noe eksempler.
Løsningen på kroniske ryggsmerter ligger ikke i å «slukke brannen», men i å justere en overfølsom brannalarmen. Dette gjøres blant annet gjennom oppdatert smerteforståelse, trygghet og gradvis tilvenning til aktivitet.
Ofte stilte spørsmål
Nei, ikke nødvendigvis. Ved langvarige ryggsmerter er det ofte ikke en pågående skade i ryggen. Kroniske smerter kan i større grad forklares med at kroppens alarmsystem har blitt mer følsomt og reagerer langt sterkere enn nødvendig.
Bør jeg ta MR av ryggen for å utelukke prolaps?
Som hovedregel anbefales ikke MR ved vanlige ryggsmerter. Retningslinjer anbefaler MR først dersom det foreligger alvorlige symptomer, som betydelig nedsatt følelse eller muskelkraft i beina, tap av blære- eller tarmkontroll, eller mistanke om alvorlig sykdom som kreft, brudd eller infeksjon.
En viktig grunn er at MR nesten alltid vil vise forandringer i ryggen, selv hos personer uten smerter. Prolaps, skiveutbulinger og andre strukturelle funn er svært vanlig, og regnes ofte som en del av normale aldersforandringer.
Forskning viser også at det ofte er liten sammenheng mellom det man ser på MR og hvor mye smerte man faktisk har. Derfor gir MR sjelden nyttig informasjon ved langvarige ryggsmerter uten nevrologiske utfall, og kan i noen tilfeller føre til unødvendig bekymring.
Ikke alltid. Smertens intensitet sier ikke nødvendigvis noe om hvor alvorlig en skade er. Det er mulig å ha sterke smerter uten skade, og betydelig skade uten smerter. Smerte er mulifaktorielt og påvirkes av mange faktorer (som stress, søvn, kultur, forventninger, tidligere erfaringer etc).
Nei. Smerten du opplever er alltid reell, selv om MR ikke viser noen tydelige funn.
Smerte er først og fremst et beskyttelsessignal fra kroppens alarmsystem, ikke nødvendigvis et speilbilde av skade eller sykdom i ryggen. Systemet påvirkes av mange faktorer, som belastning, stress, søvn, tidligere erfaringer, forventninger etc.
Ved langvarige ryggsmerter handler det ofte om at alarmsystemet har blitt overbeskyttende, og reagerer sterkere enn nødvendig. Derfor kan man ha betydelige smerter selv om bildediagnostikk ikke viser noe galt. Faktisk viser forskning at bildefunn på MR sjelden forklarer langvarige ryggsmerter, og mange med tydelige funn har ingen smerter i det hele tatt.
