De fleste av oss er kjent med en måte å forstå smerte på der smerten først og fremst forklares med en skade, sykdom eller feil i kroppen. Denne måten å tenke på omtales ofte som den biomedisinske modellen.
Logikken er enkel:
Det finnes en feil i kroppen → feilen forårsaker smerte → en spesialist finner og fikser feilen → smerten forsvinner.
Denne modellen fungerer godt i mange sammenhenger. Et benbrudd kan sees på røntgen, spjelkes og gipses. En infeksjon kan påvises og behandles.
Ved smerter, og særlig ved langvarige smerter, er bildet langt mer komplekst.
Mange har smerter uten at det er mulig å identifisere en tydelig strukturell årsak. Og selv når man finner noe på MR, røntgen eller ultralyd, er det ikke nødvendigvis slik at dette funnet forklarer smertene. Strukturelle funn som slitasje, skjevheter og andre forandringer er også svært vanlige hos mennesker som ikke har smerter.
Dette betyr ikke at smerten ikke er reell. Det betyr at forklaringen på smerten ikke nødvendigvis finnes i den strukturen hvor smerten kjennes.
Smerte som en alarm
Moderne smerteforståelse ser smerte først og fremst som en alarm og beskyttelsesmekanisme.
Smerte og skade opptrer ofte sammen, men de er to forskjellige fenomener. Du kan ha sterke smerter uten skade, og du kan ha skade uten smerte.
Dette blir særlig viktig når smerter varer over tid. De fleste vevsskader gror i løpet av uker til måneder. Når smertene likevel vedvarer, handler det derfor ofte mer om følsomheten i kroppens alarmsystem enn om hvor skadet eller skjør kroppen er.
Alarmsystemet påvirkes av langt mer enn skade eller sykdom. Søvn, fysisk aktivitet, stress, tidligere erfaringer, tanker og forventninger, hvordan du forstår smertene, tilliten du har til egen kropp, livssituasjon og en rekke andre faktorer kan påvirke hvor følsomt systemet er.
Dette er kjernen i moderne smerteforståelse: Smerte er ikke et direkte speilbilde av skade.
Fra å fikse kroppen til å forstå smertesystemet
Forskjellen mellom tradisjonell og moderne smerteforståelse handler derfor ikke om hvorvidt smerten er ekte. Den handler om hva vi tror er årsaken til smerten – og dermed hva vi gjør for å forsøke å kvitte oss med den.
Den tradisjonelle forståelsen leder oss naturlig mot å lete etter og fikse en feil i kroppen. Moderne smerteforståelse åpner for et bredere perspektiv: Hva er det som gjør at alarmsystemet fortsatt genererer smerte? Hvilke faktorer påvirker følsomheten? Og hva kan vi gjøre for å dempe den?
Når måten vi forstår smerte på endres, åpner det seg også nye og flere innfallsvinkler for effektiv behandling.
Det betyr ikke at kropp og anatomi skal ignoreres. Det betyr at vi må se på hele bildet.
Smerte ≠ skade.
