Verdien av moderne smerteforståelse

Moderne smerteforståelse står i stor kontrast til mer tradisjonell forståelse. Denne betydelige kontrasten, sammen med det faktum at tradisjonell smerteforståelse er dypt kulturelt forankret, gjør det utfordrende for moderne smerteforståelse å etablere godt fotfeste. Hensikten med denne teksten er ikke å redegjøre inngående for de to ulike perspektivene. Målet er heller å argumentere for verdien av moderne smerteforståelse. Videre belyses det hvordan smerteforståelse påvirker hvordan vi responderer på smerte, hvilke behandlingsstrategier vi anvender, og ikke minst hvilken innvirkning forståelsen vår har på selve smertene.

Fra intervjuer med mennesker i etterkant av smertebehandling

Som et interessant utgangspunkt vet vi at mennesker med langvarige ryggsmerter som oppnår god bedring, ofte kjennetegnes av at de endrer sin forståelse av smertene (1). De tilegner seg et biopsykososialt perspektiv, hvor smerte forstås som en sammensatt og individuell alarmrespons – påvirket av både kroppslige, psykologiske og sosiale forhold.

De som ikke oppnår tilsvarende bedring, har derimot en tendens til å holde fast ved en mer tradisjonell og biomedisinsk forklaringsmodell, hvor smerte i hovedsak tolkes som et tegn på skade eller feil i kroppen.

Hvordan vi forstår smerte påvirker hvordan vi responderer på den

Hvis vi tolker smerte som et tegn på skade, er det naturlig å ville beskytte kroppen. Vi beveger oss mindre, unngår belastning og blir mer forsiktige. Dette kan oppleves både riktig og trygt – som en fornuftig strategi.

Utfordringen er at denne tilnærmingen over tid vil føre til svekkelse av kroppen, og ikke minst til økt følsomhet i alarmsystemet. Sistnevnte vil igjen forsterke opplevelsen av at kroppen er skadet og skjør, og vi havner i en negativ spiral: mer beskyttelse, mindre aktivitet – og mer smerte.

Hvis vi derimot forstår smerte som et alarmsignal som ikke nødvendigvis betyr at noe er ødelagt, gir vi oss selv langt bedre forutsetninger for å begynne å bevege oss igjen – til tross for smerter. «Jeg er trygg på at smertene mine skyldes et sensitivt alarmsystem og at kroppen min er både robust og tilpasningsdyktig.»

Å komme i gang med bevegelse og gradvis økende belastning er viktig – det har stor positiv innvirkning på følsomheten til alarmsystemet. Samtidig er bevegelse en nyttig arena for å bygge tillit til egen kropp. Og over tid vil nettopp aktivitet – fremfor beskyttelse og unngåelse – være helt avgjørende for en frisk og robust kropp.

Smerteforståelse styrer hvilke behandlingsstrategier vi velger

Hvordan vi forstår et problem, avgjør hvordan vi forsøker å løse det. Hvis vi tenker: «Nakken er vond fordi den er skadet» eller «Smertene skyldes en eller annen feil i ryggen», som en svakhet eller skjevhet, vil vi naturligvis forsøke å finne og fikse denne feilen. Utfordringen med denne tilnærmingen er at det ofte ikke er noen feil å verken finne eller fikse. 

Smerte – og spesielt langvarig smerte – samsvarer i liten grad med skade eller forhold som en svak, usymmetrisk eller skjør kropp. I tillegg vet vi at de fleste strukturelle «avvik» vi eventuelt finner hos de med smerter, forekommer like hyppig hos personer uten smerter. Og behandling som retter seg mot disse avvikene, fører heller ikke til mindre smerte – noe som er tydelig demonstrert i både praksis og fra forskning.

Tradisjonell smerteforståelse risikerer altså å plassere oss i en situasjon hvor vi nytteløst og endeløst søker etter noen som kan finne og fikse den eksakte årsaken til smertene.

Når smerte i stedet forstås som en alarm – påvirket av mange ulike faktorer som eksempelvis bekymringer, søvn, stress og tidligere erfaringer – kan fokuset flyttes fra å lete etter feil i kroppen til å jobbe med forholdene som påvirker alarmsystemet, og dermed også smerten. Den enkelte kan ta en aktiv rolle i egen situasjon og bli en selvstendig aktør på veien mot mindre smerter.

Smerteforståelse påvirker selve smerten

I ett eksperiment ble hjerneaktiviteten til en kvinne med langvarige ryggsmerter undersøkt i en MR-skanner mens hun gjennomførte noen bevegelser av ryggen (2). Etter å så ha fått en tryggere og mer presis forklaring på smertene – at de skyldtes økt følsomhet i nervesystemet, og ikke skade – ble den smerterelaterte hjerneaktiviteten betydelig redusert da hun etterpå gjentok de samme bevegelsene.

En annen studie viste at måten MR-svar formuleres på til personer med ryggsmerter, har betydning for selve smertene (3). Når funn ble forklart med et forståelig og mindre skremmende språk, førte det til mindre smerter og en bedre opplevelse av ryggen.

I et annet eksperiment fikk deltakere en blodtrykksmansjett strammet godt opp rundt overarmen (4). Halve gruppen fikk beskjed om at dette var en gunstig metode for muskelhelse, mens den andre halvdelen ble fortalt at dette kom til å gjøre vondt. Begge ble oppfordret til å holde ut lengst mulig. Gruppen som fikk en «positiv» forklaring, rapporterte mindre smerte og holdt ut omtrent 50 % lenger.

Oppsummert kan vi si at når narrativet er at smerte er et tegn på skade og fare, blir kroppens alarmsystem mer aktivt og følsomt, som gir mer smerte. Når vi derimot forstår smerte som en sammensatt alarm, som ikke nødvendigvis skyldes noe farlig, roer systemet seg ned.

Så – hvordan forstår du dine smerter?

Her er noen spørsmål det kan være nyttig å reflektere over dersom du lever med smerter – gjerne sammen med en fagperson du har tillit til:

• Tenker du at smerten skyldes at kroppen din er slitt, skjør eller permanent skadet?
• Tenker du at hvor vondt du har, alltid samsvarer med graden av skade i kroppen?
• Tror du at så lenge en MR- eller røntgenundersøkelse viser forandringer i vevet, vil ikke smerten forsvinne?
• Opplever du bevegelse eller trening som farlig for kroppen din? Hvorfor eller hvorfor ikke?
• Hvordan har du utviklet din nåværende forståelse av smertene dine?
• Hvilken kunnskap kunne hjulpet deg til å se smerten i lys av kroppens alarmsystem?
• Hvilke kilder til informasjon om smerte mener du er pålitelige og oppdaterte?