Kroppen er utstyrt med et omfattende varslingssystem bestående av millioner av nerver spredt utover hele kroppen. Disse nervene reagerer på varme, trykk, strekk og kjemiske endringer, som for eksempel ved en betennelse. På fagspråket kalles de nociseptorer, men beskyttelsesnerver er et mer beskrivende ord.
Når beskyttelsesnervene registrerer noe som kan være skadelig eller potensielt skadelig, sender de elektriske impulser – faresignaler – opp til ryggmargen og hjernen. Hjernen setter så sammen helhetsbildet og avgjør om signalene faktisk skal få oppmerksomhet.
Smerte som et puslespill
Smerte kan forstås som et emergent fenomen – noe nytt og unikt som oppstår først når flere brikker faller på plass samtidig. Faresignalene fra beskyttelsesnervene er bare én brikke. Andre viktige brikker er følelser, minner, forventninger og øvrige signaler om kroppens indre tilstand.
Et godt eksempel på et annet emergent fenomen, er vann (H₂O): Hydrogen og oksygen er hver for seg gasser, men når de kombineres, oppstår noe helt nytt – vann. Vann kan flyte, fryse og fordampe, egenskaper som ingen av gassene har alene. På samme måte er smerte et resultat av flere faktorer som sammen skaper en opplevelse som ikke kan forklares av én brikke alene.
Et illustrerende eksempel er fantomsmerter – smerter i en arm eller et ben som mangler. Hjernen kan skape smerte selv om kroppsdelen ikke lenger eksisterer. Dette viser tydelig at smerte ikke kun handler om elektriske impulser fra beskyttelsesnervene i vevet. Puslespillet har alltid flere brikker.
Hjernen som lydtekniker
Følsomheten til alarmsystemet og beskyttelsesnervene er heller ikke konstant. Hjernen justerer den hele tiden, som en lydtekniker som skrur opp og ned volumet.
Når du sitter på en stol, sendes det av gårde mengder elektriske impulser fra baken din. Husk – beskyttelsesnervene aktiveres blant annet av trykk. Men hjernen slipper dem ikke igjennom, helheltsbildet er ikke truende nok. Den demper dem ved å sende kjemiske stoffer ned til ryggmargen som blokkerer signalene. Derfor kjenner du ingenting.
Hjernen kan også skru opp volumet. Stress, søvnmangel, sykdom, smerte, angst, hormonelle endringer – alt dette kan gjøre alarmsystemet mer følsomt. Da sender beskyttelsesnervene flere faresignaler, og de slipper lettere gjennom til hjernen. Plutselig kan hverdagslige og ufarlige aktiviteter og bevegelser begynne å gjøre vondt – ordentlig vondt.
Også tankene våre spiller en rolle. Når noe oppleves som farlig, skrus følsomheten opp på alarmsystemet opp. Eksempelvis vil et gitt trykk på underarmen gjøre mye mer vondt hvis vi får beskjed om at det kan skade oss og at det vil gjøre vondt, enn om vi får beskjed om at trykket er helt skånsomt og ufarlig.
Når ryggen gjør vondt over tid
Svaret ligger i følsomheten på alarmsystemet. Ved eksempelvis en prolaps, er det sjelden selve prolapsen som skaper trøbbel. Derimot vil prolapsen føre til en betennelse lokalt i området, og de kjemiske stoffene fra betennelsen gjør beskyttelsesnervene mer følsomme. Da kan selv små bevegelser sende avgårde mengder med faresignaler til hjernen. Om vi da i tillegg ser for oss en stor rød masse som tyter ut i ryggen (fare!), er det høyst sannsynlig at hjernen også åpner opp for bedre informasjonsflyt.
Så vil hjernen tolke og prosessere disse faresignalene sammen med alt annet som foregår – stress, humør, søvn, forventninger – før den bestemmer om det er grunn til bekymring. Hvis helhetsbildet tolkes som truende, er smerte en effektiv strategi for å fange vår oppmerksomhet.
Et nytt og nyttig perspektiv
Sett i et evolusjonsmessig perspektiv, er smerte et varsel og en beskyttelsesmekanisme. Når hjernen tolker en situasjon som utrygg, aktiveres smerte som et varsel for å beskytte oss. Den motiverer oss til å stoppe opp, være oppmerksomme og ta vare på oss selv. Når situasjonen igjen vurderes som trygg, kan vi rette oppmerksomheten mot å leve og formere oss – og evolusjonen kan fortsette.
Å forstå smerte på denne måten gjør det forhåpentligvis lettere å møte den med nysgjerrighet og forståelse, i stedet for frykt, bekymring og engstelse. Smerte er alltid sammensatt, og puslespillet består av flere brikker. Når du rustes med denne forståelsen åpner det seg muligheter. Du får handlingsrom – du kan begynne å flytte på brikker.
